Kommunikasjon

Ka legger DU i ordet kommunikasjon?
Kommunikasjon kan være en muntlig samtale mellom to personer som er i samme rom, men må det alltid være det?

Wikipedia om kommunikasjon:
Kommunikasjon (fra latin: communicare, «gjøre felles») har betydninger som «å melde, meddele, underrette om, stå i forbindelse med» og er en betegnelse på overføring eller utveksling av informasjon eller kunnskap mellom personer.
Om du vil lese videre hva norsk wikipedia sier om temaet er linken her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunikasjon

Personlig er eg ikke utelukkende helt enig i formuleringen, men den er et godt utgangspunkt!

Og i denne sammenheng, der det blogges om ledelse som her handler om mellom menneskelige relasjoner passer den helt strålende ;)

Men hvordan kommuniserer vi? I 2013.
Kommunikasjon i 2013 som motsetning til kommunikasjon for ikke mer enn kanskje 25-30 år siden, da det var så dyrt å ringe at man kanskje heller tok på seg regnjakke (forfatter av bloggen er Bergenser) og støvler for å gå 3 hus opp i gaten, er blitt så enkelt at vi nesten blir frustrert om det går mer enn en liten time uten at vi får tak i vedkommende.

Vi har fast-telefoner, ip-telefoner, mobiltelefoner/smarttelefoner med sms, mms mailtilknytning, apper, bluetooth, internett, intranett... Mulighetene er endeløse på den digitale fronten.
En spøk som går rundt er at du vet du er i 2013 når du sender mail til den som sitter ved siden av deg på jobb.

Men det er klart. Kommunikasjon kan være og ER ofte best som en toveis dialog mellom to personer i samme rom. Selv om kommunikasjon kan og være enveis som i en beskjed man ikke ønsker svar på, eller kroppspråk som viser holdninger, humør.

Kommunikasjon er vanskelig. Enten man er pappa som skal forsøke å snakke med sine barn om hva som er lov i en oppdragelses-situasjon eller man er kollega som skal avtale hvordan man løser den daglige utfordringen.

Iblant trenger vi trening og retningslinjer for å kunne kommunisere. Helt siden vi var små har vi lært på skolen at man skal rekke opp hånden og ikke avbryte. Selv i voksen alder har eg tatt det med meg inn på møter, og ser at det fungerer bra om man har en ordstyrer som følger med.

Vi skal etterhvert se på team, teamsammensetning, kommunikasjon i team, teammøter...
Så temaet kommunikasjon er ikke ferdig diskutert, dette var mer en generell tilnærming.

Om du har synspunkter / tanker om noe av det eg skriver om er det kjempeflott om du får det inn på kommentarer!

Hvis du snakker til en mann på et språk han forstår, når du hodet hans. Snakker du til ham på hans eget språk, når du hjertet.

Nelson Mandela

Læring

Like sikkert som at vi mennesker er forskjellige av natur, er det sikkert at vi tilegner oss kunnskap på forskjellig vis.
Gjennom mange år på skole og snart kanskje like mange år i arbeidslivet har eg erfart at kunnskap kan tilegnes på mer enn en måte. Og i den senere tid som student har eg iallefall fått stimulert og bygget videre på den erfaringen.

Men hva er læring?
Wikipedia beskriver læring.

Utsnitt fra wikipedia om læring
"Læring er tilegning av kunnskap, egenskaper eller holdninger og prosessen kan ikke observeres."

Måter man lærer på er enten ved å se, høre eller utføre, og kanskje aller best via en kombinasjon av disse.


"Læring skjer hele livet igjennom og i de fleste sammenhenger vi inngår i, og er en grunnleggende forutsetning for vår utvikling og vekst som menneske"

Hvorfor ta dette opp på en blogg om ledelse? For å kunne lede et individ på en god måte må man ha en viss kjennskap til det individet, blandet med en generell forståelse av hvordan mennesker er. Det å forstå at ulike individer trenger forskjellige former for input kan bidra til at informasjon taes opp raskere i en organisasjon.


Dette vil du også kunne se igjen hjemme. Mens du til jentungen kanskje kan fortelle at for å sette på tv og skifte kanal trenger du bare å trykke på den eller den knappen, må du til guttungen kanskje må ta frem fjernkontrollen og vise ka du trykker på.

Som student har eg blitt introdusert for læringsplattformen It's Learning. Her har de som skal undervise mulighet for å legge ut leksjoner som kan leses. Videoer som kan sees og høres. Oppgaver som skal løses skriftlig. Læring er ikke ka det en gang var.

Som når 'Lisa gikk til skolen' og det man hadde var en lesebok, en skrivebok og en tavle.

I dag har vi all informasjon tilgjengelig, nesten når og hvor man vil. Vi er blitt et informasjonssamfunn og det handler mer om mer om å sortere enn å lete etter informasjon.
Hver eneste dag drar eg gjennom mine faste sider, først nyheter, så litt lett underholdning, og til slutt IT-faglig informasjon via faste nettsider, samt det skolen kan gi meg innenfor samme område.

På slutten av dagen ligger man i sengen og har hodet stappfullt av ny kunnskap, nye inntrykk og kjenner at det skal bli godt å gå inn i siste fase av en god læringsplan.

Søvn

Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det.
Aristoteles

Mennesket

Uansett om vi er den som leder, eller den som blir ledet. Om situasjonen er relatert til jobb eller hjemme. Vi er alle mennesker. Og som mennesker er vi forskjellige. Ka vi kan, kordan vi lærer, kordan vi leser situasjonen/oppgaven vi står overfor, kordan vi løser ting... Men også kem vi løser det sammen med.

Ka vi kan
Kunnskap og erfaring er definert som:
Kunnskap - er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt.
Erfaring - er den kunnskap eller viten man får gjennom egne opplevelser.

Dette er en faktor vi ikke kommer utenom både privat og på jobb. Vi blir alle kjørt gjennom utdannings-kvernen, og det er nesten ikke lenger noen unnskyldning for å ikke ha kommet gjennom videregående. Men samtidig medfører dette et problem. Et sosialt problem, et klasseskille. Basert på hva man har papirer fra skole på at man kan blir man satt i bås. Det hjelper ikke om du har annen kunnskap om du ikke kan dokumentere dette.
Snakker du med folk som har som jobb å ansette folk vil de påstå at papirer er mindre viktig, at det er personen som står i fokus. Men la oss være enige om en ting, har du ikke papirer kommer du ikke på intervju.
Og da er vi vel kanskje tilbake til slik det var før, å starte på bunnen og jobbe seg oppover.

En ting eg kan påstå med hånden på hjertet er at eg har aldri gått så mye på skole som etter eg fikk jobb. For hver ny oppgave, for hvert nytt system, for hver ny leder som har en ny ledertanke. Det har vært kurs, møter, plassopplæring. Kanskje vi skulle fått et nasjonalt system der en bedrifts HR registrerer slike kurser så de ansattes CV'er blir oppdatert.

Kordan vi lærer
Nå er det ikke lenger slik at har du fått deg en utdanning så er du ferdig utdannet, og resten må du få gjennom jobberfaring. Kveldskurser, etterutdanning, hobbyer, blogging, alt er en del av det man kaller livslang læring.

Og kordan skal man sikre seg livslang læring?
Svend Andreas Horgen ved Høgskolen har skrevet en mini-serie om hvordan han bruker Evernote.
Eg bruker personlig min Evernote til å samle alt av informasjon som eg ønsker å ha til senere, samt eg samler alle mine tanker og planer der. Som for eksempel hva eg i fremtiden skal skrive på denne og den andre bloggen min Mitt IT-eventyr

Blogget seg til ny sjefsjobb - kanskje dette er den nye måten å vise seg frem på. Vise at det er mer å hente enn kun det som står på papirene fra skolen.

 Kordan vi leser situasjonen/oppgaven vi står overfor.
Også under dette punktet er vi mennesker forskjellig, og utkommet av dette punktet er gjerne et resultat av de to foregående punktene. Om man har vært i en lignende situasjon før har man med seg erfaring, ballast som gjør at man takler situasjonen på en annen måte enn om dette er første gang. Egentlig kunne eg hatt en pil tilbake til forrige punkt, men det har du allerede lest så vi tar ikke det en gang til.
For lenge siden, den gang da eg var ung og ivrig, no er eg bare ivrig, havnet eg i diskusjon med en rutineansvarlig. Eg hadde noe å tilføye på en rutine vedkommende hadde skrevet. Som respons på mitt innlegg kom svaret: "Vi kan ikke ha en rutine for alt". Og det er kanskje riktig, man kan ikke ha en løsning på alt.
Men se på for eksempel Forsvaret. De har nasjonale og internasjonale øvelser på hva gjør vi om vi blir angrepet. Ikke at eg mener at vi skal øve oss ihjel og være forberedt på enhver situasjon på jobb og hjemme, men eg tror (dette er min tanke) at bedrifter kunne hatt godt av å øve litt oftere på hva hvis enn å drive slukningsarbeid og presiseringer i etterkant. Kanskje man ukentlig burde hatt slikt oppe som en diskusjon? Tenkte situasjoner som er svært sannsynlig at de vil oppstå...

Kordan vi løser ting
Kordan vi løser ting er selvfølgelig avhengig av kordan vi har lest situasjonen. Har man lest situasjonen som mindre kritisk og ikke noe som brenner så er det klart at man ikke vil prioritere å løse det foran en annen situasjon. Kanskje det hjemme er for minstemann veldig avgjørende for den dagen å ha ÉN spesiell farge på sokkene (dette er et eksempel, ta det for det det er), mens mor i huset er mest opptatt med å bli ferdig med matpakke-pakkingen så man kommer seg ut av huset.
Kanskje man kunne unngått en krangel den morningen om mor hadde prioritert å løse sokkeproblemet FØR matpakken
Sånn er det vel kanskje i arbeidslivet og. At man som leder og ansatt ser på en sak med forskjellige øyne. Kanskje hvis du som leder hadde tatt deg 5 minutter til å lytte, så hadde man unngått en lengre mail (som da tar vekk fokus fra oppgaveløsning) med mange på kopi.
Alt henger sammen i en rød tråd.

Kem vi løser det sammen med
Som oppsummering og kanskje er det et svar med to streker under så spiller det en rolle kem vi har i nettverket vårt, kem vi løser ting sammen med.
Kanskje har du som leder gitt en ansatt en oppgave, som vedkommende i teorien skulle være mer eller mindre godt kvalifisert for, men som ender opp med å ikke bli løst i tide. Du føler at du mister litt ansikt for å ha stolt på denne personen, men ser at du bare må overlate saken til en annen. Kanskje til "stjernen" på laget. Og alle ledere har minst ÉN stjerne, noen har flere. Ditt inntrykk av vedkommende som ikke leverte er da at denne personen er overhodet ikke kompetent til å gjøre jobben, og du vil ikke la den personen få den muligheten en gang til.
Har du da gjort en god avgjørelse? Til det beste for teamet/bedriften?
Eg mener ikke nødvendigvis det. For ka er det som gjør denne "stjernen" til en stjerne?
Har vedkommende så mye mer kompetanse? Er vedkommende smartere? Svaret kan være både ja og nei på de spørsmålene, men etter å ha vært i arbeidslivet i mange år og observert tror eg det er på tide å tenke litt annerledes.
Kanskje problemet til den som feiler er mangler/hull i sitt nettverk?

Snakker man om nettverksproblemer tenker man på noe helt annet. Men kanskje hadde denne personen fortjent om ikke annet en samtale i etterkant for å avdekke hva som gikk galt. Og kanskje man da sammen kunne avdekket/kartlagt hvem vedkommende har i sitt nettverk.
For det er en kjensgjerning, man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd..

Mitt råd: Ikke sats alt på det sterkeste leddet, det klarer seg selv. Bygg opp det svakeste leddet, bygg nettverkene og se at lignende situasjoner ikke skjer igjen. En stjerne kan slukne...

Henry Kissinger sa det så bra:
En leders oppgave er å ta folk fra der de er til der de aldri har vært.

Å lede

Ka får en person uten en lederstilling og uten noe form for personalansvar til å begynne å blogge om ledelse? Må ikke vedkommende i det minste ha noe form for innsikt?
Eg ville lyve om eg sa eg ikke hadde noen form for ledererfaring.

Spør du "mannen i gata" om hva en leder er vil kanskje vedkommende nevne store personligheter i dress som kongen , statsministeren, konsernlederen i Telenor eller Statoil. Og hadde du stilt samme spørsmålet for kanskje 150 år siden hadde kanskje svaret vært lederen på meieriet. Vi har alle en oppfatning av hva en leder er, eller HVEM det er. Og det er vel kanskje her det kommer inn en liten kunstpause så man kan komme med noen definisjoner.

Hva vil det si å lede?
Mange har det som eg vil kalle vrangforestillinger om hva ledelse egentlig er. Tror du at lederskap kun handler om å ta store avgjørelser som vil stå meislet i stein til evig tid? Ledelse handler like mye om de små valgene.

Så hvorfor vil eg skrive om ledelse? Ledelse er kanskje ved siden av samlebegrepet IT et av de største, mest omtalte temaene i vår tid. Alle har en mening om det, og alle vil på et eller annet tidspunkt i livet sitt havne i en situasjon der de blir ledet eller må ta valget om å lede. Det er et stort og spennende tema som eg ved å blogge om vil få mer innsikt i, samt fortsette å fokusere på stien eg har valgt under fanen livslang læring.

Ledelse er ikke bare på jobb. Du finner det på alle plan i livet ditt. Blant venner, hjemme, i trafikken, ledererfaring kan knyttes til og brukes i de fleste situasjoner. Du må bare tenke som en leder.

Hvem i vennegjengen er det som samler, organiserer, setter i gang? Hvem er det hjemme som sørger for at hjulene går rundt? Legger alle de små puslespillbrikkene for at dagen skal bli et helt bilde?

Og er du en alenefar eller alenemor til 3... Hvem tror du er lederen?

Du tror kanskje teknikkene for å lede 3 team med voksne mennesker er så veldig forskjellig fra å styre et hjem, eller organisere en sydentur for vennegjengen? Teorien, tankegangen og erfaringene kan lett overføres mellom disse. Alt i alt, vi er bare mennesker.

Oppsummert kan vi kanskje si at ledelse er å sørge for at alle utfordringer, uansett størrelser og uansett kem som er involvert, handler om å hjelpe til med å ta alle de små valgene og innimellom ta en stor avgjørelse til felles fremgang. Og kanskje innimellom ikke se på alle avgjørelser som at lederen har siste ord.

Her er linken til en annens mening om god ledelse. Verdt å få med seg:
http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/blogg_ledelse/hva-er-god-ledelse-/

Neste gang har et tenkt å skrive litt om mennesket. Ledelse har historisk sett endret seg fra å være kommandering av ansatte til ledelse med mennesket/individet i fokus.

Den beste sjefen er han som har vett nok til å velge dyktige menn til å gjøre det han vil ha gjort, og selvbeherskelse nok til å la være å blande seg opp i arbeidet når de gjør det.
Theodore Roosevelt 1858-1919