Uansett om vi er den som leder, eller den som blir ledet. Om situasjonen er relatert til jobb eller hjemme. Vi er alle mennesker. Og som mennesker er vi forskjellige. Ka vi kan, kordan vi lærer, kordan vi leser situasjonen/oppgaven vi står overfor, kordan vi løser ting... Men også kem vi løser det sammen med.
Ka vi kan
Kunnskap og
erfaring er definert som:
Kunnskap - er en bevisst forståelse av noe, og med muligheten til å bruke denne for en bestemt hensikt.
Erfaring - er den kunnskap eller viten man får gjennom egne opplevelser.
Dette er en faktor vi ikke kommer utenom både privat og på jobb. Vi blir alle kjørt gjennom utdannings-kvernen, og det er nesten ikke lenger noen unnskyldning for å ikke ha kommet gjennom videregående. Men samtidig medfører dette et problem. Et sosialt problem, et klasseskille. Basert på hva man har papirer fra skole på at man kan blir man satt i bås. Det hjelper ikke om du har annen kunnskap om du ikke kan dokumentere dette.
Snakker du med folk som har som jobb å ansette folk vil de påstå at papirer er mindre viktig, at det er personen som står i fokus. Men la oss være enige om en ting, har du ikke papirer kommer du ikke på intervju.
Og da er vi vel kanskje tilbake til slik det var før, å starte på bunnen og jobbe seg oppover.
En ting eg kan påstå med hånden på hjertet er at eg har aldri gått så mye på skole som etter eg fikk jobb. For hver ny oppgave, for hvert nytt system, for hver ny leder som har en ny ledertanke. Det har vært kurs, møter, plassopplæring. Kanskje vi skulle fått et nasjonalt system der en bedrifts HR registrerer slike kurser så de ansattes CV'er blir oppdatert.
Kordan vi lærer
Nå er det ikke lenger slik at har du fått deg en utdanning så er du ferdig utdannet, og resten må du få gjennom jobberfaring. Kveldskurser, etterutdanning, hobbyer,
blogging, alt er en del av det man kaller livslang læring.
Og kordan skal man sikre seg livslang læring?
Svend Andreas Horgen ved Høgskolen har skrevet en mini-serie om hvordan han bruker
Evernote.
Eg bruker personlig min Evernote til å samle alt av informasjon som eg ønsker å ha til senere, samt eg samler alle mine tanker og planer der. Som for eksempel hva eg i fremtiden skal skrive på denne og den andre bloggen min
Mitt IT-eventyr
Blogget seg til ny sjefsjobb - kanskje dette er den nye måten å vise seg frem på. Vise at det er mer å hente enn kun det som står på papirene fra skolen.
Kordan vi leser situasjonen/oppgaven vi står overfor.
Også under dette punktet er vi mennesker forskjellig, og utkommet av dette punktet er gjerne et resultat av de to foregående punktene. Om man har vært i en lignende situasjon før har man med seg erfaring, ballast som gjør at man takler situasjonen på en annen måte enn om dette er første gang. Egentlig kunne eg hatt en pil tilbake til forrige punkt, men det har du allerede lest så vi tar ikke det en gang til.
For lenge siden, den gang da eg var ung og ivrig, no er eg bare ivrig, havnet eg i diskusjon med en rutineansvarlig. Eg hadde noe å tilføye på en rutine vedkommende hadde skrevet. Som respons på mitt innlegg kom svaret: "Vi kan ikke ha en rutine for alt". Og det er kanskje riktig, man kan ikke ha en løsning på alt.
Men se på for eksempel Forsvaret. De har nasjonale og internasjonale øvelser på hva gjør vi om vi blir angrepet. Ikke at eg mener at vi skal øve oss ihjel og være forberedt på enhver situasjon på jobb og hjemme, men eg tror (dette er min tanke) at bedrifter kunne hatt godt av å øve litt oftere på hva hvis enn å drive slukningsarbeid og presiseringer i etterkant. Kanskje man ukentlig burde hatt slikt oppe som en diskusjon? Tenkte situasjoner som er svært sannsynlig at de vil oppstå...
Kordan vi løser ting
Kordan vi løser ting er selvfølgelig avhengig av kordan vi har lest situasjonen. Har man lest situasjonen som mindre kritisk og ikke noe som brenner så er det klart at man ikke vil prioritere å løse det foran en annen situasjon. Kanskje det hjemme er for minstemann veldig avgjørende for den dagen å ha ÉN spesiell farge på sokkene (dette er et eksempel, ta det for det det er), mens mor i huset er mest opptatt med å bli ferdig med matpakke-pakkingen så man kommer seg ut av huset.
Kanskje man kunne unngått en krangel den morningen om mor hadde prioritert å løse sokkeproblemet FØR matpakken
Sånn er det vel kanskje i arbeidslivet og. At man som leder og ansatt ser på en sak med forskjellige øyne. Kanskje hvis du som leder hadde tatt deg 5 minutter til å lytte, så hadde man unngått en lengre mail (som da tar vekk fokus fra oppgaveløsning) med mange på kopi.
Alt henger sammen i en rød tråd.
Kem vi løser det sammen med
Som oppsummering og kanskje er det et svar med to streker under så spiller det en rolle kem vi har i nettverket vårt, kem vi løser ting sammen med.
Kanskje har du som leder gitt en ansatt en oppgave, som vedkommende i teorien skulle være mer eller mindre godt kvalifisert for, men som ender opp med å ikke bli løst i tide. Du føler at du mister litt ansikt for å ha stolt på denne personen, men ser at du bare må overlate saken til en annen. Kanskje til "stjernen" på laget. Og alle ledere har minst ÉN stjerne, noen har flere. Ditt inntrykk av vedkommende som ikke leverte er da at denne personen er overhodet ikke kompetent til å gjøre jobben, og du vil ikke la den personen få den muligheten en gang til.
Har du da gjort en god avgjørelse? Til det beste for teamet/bedriften?
Eg mener ikke nødvendigvis det. For ka er det som gjør denne "stjernen" til en stjerne?
Har vedkommende så mye mer kompetanse? Er vedkommende smartere? Svaret kan være både ja og nei på de spørsmålene, men etter å ha vært i arbeidslivet i mange år og observert tror eg det er på tide å tenke litt annerledes.
Kanskje problemet til den som feiler er mangler/hull i sitt nettverk?
Snakker man om nettverksproblemer tenker man på noe helt annet. Men kanskje hadde denne personen fortjent om ikke annet en samtale i etterkant for å avdekke hva som gikk galt. Og kanskje man da sammen kunne avdekket/kartlagt hvem vedkommende har i sitt nettverk.
For det er en kjensgjerning, man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd..
Mitt råd: Ikke sats alt på det sterkeste leddet, det klarer seg selv. Bygg opp det svakeste leddet, bygg nettverkene og se at lignende situasjoner ikke skjer igjen. En stjerne kan slukne...
Henry Kissinger sa det så bra:
En leders oppgave er å ta folk fra der de er til der de aldri har vært.
